Transsubstantiasjon med opphøyelse av brød og vin er en romersk-katolsk offerrite som ikke hører hjemme i den lutherske kirke, men som i likhet med krusifikset legger vekt på korsfestelsen og lidelsen i stedet for oppstandelsen og det evige liv.

Ignatius Loyola var grunnleggeren av jesuittordenen til den romersk-katolske kirke – også kjent som Vatikanets snikmorder – som utførte tortur, brenning på bålet, forfølgelse og utslettelse av lutheranere/protestanter under reformasjonen.

Den lutherske kirke har, som de fleste strukturer i verden, blitt infiltrert av strategisk plasserte jesuitter, åpent eller i det skjulte.

Den «økumeniske dialogen» mellom den katolske og lutherske kirken er bare enda et skritt i utryddelsen av «kjettere» som den katolske kirke kaller ikke-katolikker.

Den romersk-katolske kirke er preget av filosofien til den dominikanske munken St. Thomas Aquina og hans verk Summa Theologiae hvor han beskriver at kjettere ikke bare skal utestenges fra den katolske kirke, men også straffes med døden. I praksis gjentas denne holdningen seks ganger.
Aquinas filosofi, Thomism, ble adoptert i 1917 som den offisielle teologien til den romersk-katolske kirke. Dominikanerordenen ble innstiftet av pave Gregor IX for å gjennomføre inkvisisjonen – utryddelsen av protestanter/«kjettere».

Svenska kyrkan har lenge tatt et haltende standpunkt til reformasjonskongenes sterke avstand fra den katolske galskapen – La Folia – med avlat og pavens posisjon som «Guds stedfortreder» på jorden.